LIVET MITT HADDE IKKE VÆRT DET SAMME UTEN DEG!

Min fantastiske forlovede, Eirik, er min klippe i livet.

Vi møttes i oktober 2014. Jeg og en venninne dro på byen og skulle ha en kveld der vi bare koste oss og ha det gøy. Vi gikk på et utested i Bergen og som det alltid er på en lørdagskveld, var det masse folk ute og baren var stappfull av folk. Vi gikk helt bakerst for å se om det var noen plasser vi kunne sitte oss ned og det var det. Vi satt og pratet og spilte billiard. Det var der jeg møtte Eirik. Det var noe med han da jeg så han, så jeg inviterte han og kompisen bort for å sitte med oss. Jeg prøvde å prate med han, men han var veldig sjenert. Det løsnet utover kvelden og vi utvekslet mobilnummer, Snapchat og ble venner på Facebook. Jeg og venninen min dro så videre til et annet utested. Alt jeg egentlig ville var å dra tilbake å snakke med Eirik, men det var ikke akkurat noe særlig gøy for henne.

Jeg kom tilbake alene og møtte på han og kompisene igjen senere på kvelden, etter at venninnen min hadde blitt med noen hjem. Vi danset, sang og lo. Etterhvert som utestedene stengte, gikk vi alle for å kjøpe kebab. Jeg ville innom Deli de Luca på veien for å kjøpe noe å drikke, så jeg dro med meg Eirik inn mens de andre fortsatt til kebabsjappen. Da vi kom utenfor stod vi og pratet litt, før det plutselig oppstod et øyeblikk. Et øyeblikk der alt rundt meg forsvant. Et øyeblikk der alt jeg så var han og vurderte å kysse han. Et øyeblikk der jeg følte jeg forelsket meg i han, samtidig som jeg var sårbar og redd. Hjertet mitt hamret og jeg visste at fra det øyeblikket, så ville jeg møte han igjen. 

Øyeblikket ble brutt av fulle mennesker rundt oss og vi dro bort til de andre. Alle fulgte meg til bussen og Eirik ga meg en klem og sa at han skulle tekste meg dagen etter. Jeg satt hele bussturen hjem og tenkte på han og håpte han skulle tekste meg.

Dagen etter tekstet han meg og spurte om jeg ville komme på middag hos han helgen etter. Jeg kjente det kriblet i magen og jeg klarte ikke å slutte å smile. Jeg svarte selvfølgelig ja, og vi tekstet hele uken. Da dagen var kommet, var jeg super nervøs. Jeg hadde aldri vært på en date. Hva skulle jeg ha på meg? Hva skulle jeg si? Skulle jeg ta med noe? Mange tanker gikk igjennom hodet på meg, men jeg tenkte egentlig bare "Go for it! Hva er det verste som kan skje?"

Jeg har aldri trodd på skjebnen, men jeg tror virkelig det var meningen at vi skulle møtes den kvelden for 2 1/2 år siden. Hele kvelden var spesiell og vår første date var magisk! Alt bare klaffet med en gang. Vi lo og pratet i timesvis. Det føltes ut som om vi hadde kjent hverandre i åresvis. Når jeg dro hjem den kvelden, var han alt jeg tenkte på. Jeg likte han veldig godt og ville treffe han igjen så fort som mulig. Vi snakket på meldinger og ringte hverandre i timesvis de neste dagene til vi skulle møtes igjen. Det ble vanskelig å ikke være med hverandre hele tiden, så vi overnattet mye hos hverandre og hvis vi ikke hadde mulighet til det, snakket vi på telefonen i timesvis om alt og ingenting. 

Vi holdt på i 3 måneder før vi ble offisielt sammen. Hele forholdet har vært et stort eventyr så langt. Ikke lenge etter at vi ble sammen, ble vi begge syke. Han fikk kyssesyken og jeg hadde magesmerter i ukesvis. Det viste seg til slutt at jeg hadde blindtarmbetennelse og noen cyster som hadde sprukket, så jeg ble operert og ble bedre mot sommeren. Vi bestemte oss for at vi skulle flytte sammen, så vi holdt utskikk etter en leilighet vi kunne leie. Det gikk ikke lange tiden før vi fant en leilighet og flyttet inn.

Vi bodde i den leiligheten i ca 7 mnd, før vi flyttet hjem til foreldrene mine. Det var mye som var gale med leiligheten og vi kom ikke noe særlig overens med de som leide ut. Det hele ble ganske så tragisk og det var bare veldig godt å komme seg vekk derifra. Vi hadde mye fine stunder og vi ble forlovet da vi bodde der, men det var ikke en plass vi ville lage flere minner.

Vi bodde hos foreldrene mine hele juli og august, mens vi var på utskikk etter en ny leilighet vi kunne leie. Kravene våre møtte ingen av leilighetene og vi ble veldig usikker på om vi egentlig ville leie eller om vi skulle satse på å kjøpe. I midten av september flyttet vi inn i vår egen leilighet. Det var litt av en følelse og motta nøklene til leiligheten og vite at det her var vårt, at vi hadde kjøpt den. 

2 måneder etter at vi flyttet inn, ble jeg gravid. Tiden fram mot jul gikk tidvis fort og graviditeten krevde mye ut av meg. Det har den egentlig gjort helt fram til nå.
(Du kan lese mer om graviditeten min HER).

Nå bruker vi tiden på å pusse opp litt i leiligheten og gjøre ting klart til den lille kommer ♡

Jeg kan helt ærlig si at jeg aldri har møtt noen som Eirik. Han stiller alltid opp for meg og er der for meg uansett hva det skulle være. Han er omtenksom, kjærlig, morsom, snill, god og rett og slett bare helt fantastisk! Han er alt jeg har drømt om og enda mer. Med han føler jeg meg trygg, sterk og selvsikker. Han får fram det beste i meg!

Etter alt jeg har gått igjennom både personlig og igjennom graviditeten så langt, har han absolutt vært min klippe! Han får meg til å ville stå opp av sengen om dagene og hjelper meg igjennom dagene. Jeg vet at jeg alltid kan lene meg til han om det skulle være noe og at han alltid vil støtte meg. Ord kan ikke beskrive hvor heldig jeg er som har han!

Uten han, hadde livet mitt vært ganske så tomt og kjedelig. Den beste tiden i livet mitt, har definitivt vært med han. Turene vi har reist på, opplevelsene vi har delt og minnene vi har laget, alt har vært et fantastisk eventyr og jeg gleder meg til å se hva fremtiden vil bringe! 

 

 

2 kommentarer

Nora Piscopo

05.04.2017 kl.17:55

Åå så fint innlegg!

Susanne Falch

07.04.2017 kl.10:17

Nora Piscopo: Tusen takk :)

Skriv en ny kommentar

Susanne Falch

Susanne Falch

22, Askøy

Kategorier

Arkiv

hits